Vi tok en prat med Activists egen husfotograf Stian S. Evensen.

Stian har vært husfotografen til Activist i fire år. Activist er et prosjekt i regi av Amnesty international, hvor målet er via skating å opplyse flest mulig unge folk om arbeidet for menneskerettigheter. Utstillingen hang i galleriet til Frontside Lillestrøm fra 16.09.11-31.10.11. 

 

Halla Stian, hva gjør du om dagen?

Jeg jobber med fotokunst om dagen. Jobber masse men tjener lite. Jeg har tilgang til et studio og mørkerom i Akersgata og bruker så mye tid som mulig der. Akkurat nå jobber jeg med to konkrete prosjekter. Målet er å gi ut en bok av det ene og en utstilling med det andre. Får jeg gjennomført dette i løpet av året er jeg fornøyd. Det gjelder å komme riktig ut så man ikke mister fokus..  Det blir forhåpentlig en skate tur eller to i løpet av vinteren, men utenom det er det fullt fokus på de to prosjektene.

Hvordan kom du i kontakt med Activist crewet?

Jeg møtte Sannerud via en felles kompis og spurte om jeg kunne gjøre noen intervjuer med Activist teamet til 7fm.no. Noe han gjerne ville. Dette utviklet seg til et sammarbeid som ble mer Activist en 7fm. Siden det har jeg gjort det meste av fotografering for Activist, utenom noen av de tyngre kampanjene som Marcel Lelienhoff har gjort.

Hvilke på teamet har vært enklest å jobbe med?

Alle på teamet brenner heldigvis så mye for Activist at det ikke er noen som er slappere en andre. Sannerud er en fantastisk teamsjef og person så og jobbe med han er alltid en fornøyelse.

Er det noen noen rasshøl på Activist-teamet?

Nei! Ingen. Jeg ser nå på alle sammen som gode venner.

Hvem er mest glad i pils?

Jeg er vel mest gla i pils. Turer med Activist blir heldigvis ingen fyllerør tur. Vi har som regel veldig tett program med forelesninger på skoler og demo/konkuranser og så mye som mulig skate innimellom dette. Når kvelden kommer blir det middag og et par pils. Man må ikke være dritings og rowdy for å være skater på tur.

Hvilke av turene med Activist er den du husker best?

Definitivt Nairobi turen. Hovedprosjektet til Amnesty det året var slumbebyggelsen i og rundt Nairobi, hvor det bor mellom hundretusen og en million mennesker. De lever uten noensomhelst rettigheter på skolegang, mat, og så videre. De er ikke registrert… Altså helt andre forhold enn her..

Hva er det drøyeste som har skjedd på tur?

Nairobi turen i seg selv var drøy. Det tok meg noen uker etter turen og komme til meg selv igjen. Vi snakket med jenter på 20 år som hadde tre unger og solgte seg for en femmer per ligg for å få mat til barna. Vi  vasset i søppel/gjørme og kloakk som slumbeboerne kaller gater. Det var helt drøyt og komme tilbake til hotellet på kvelden og ha det så bra. Jeg fikk nettopp høre at han ene guiden vi hadde der nede blei brutalt drept i forrige uke. Kona hans fødte hans tredje barn bare dager før.

Fortell litt om bildene vi får se her.

Det er alle skatebildene fra utstillingen og et utvalg av resten. Det er så jævelig vanskelig å få gode skate bilder så at det er over 20 stk med på utstillingen er jeg veldig fornøyd med. De andre bildene er et utvalg av bilder jeg har tatt for å dokumentere turene vi har vært på i disse fire årene.

Sjekk ut alle bildene her.

 

Hvis du skal velge ett bilde fra Nairobi som sier mye, hvilket?

Nå var jeg med som skatefotografen, så det var ikke min rolle og vise de forferdelige forholdene slumbefolkningen lever under. Jeg skulle ta skate bilder som jeg gjør på alle turer. Men jeg husker best nattbildene. Her var det et veldig begrensa område av Nairobi vi fikk lov til av våre guider og være i. Nairobi er verdens farligste by. Og når vi kjørte rundt og så etter spots snudde de brått flere ganger og nektet og kjøre videre. Det var områder de ikke mente vi kunne bli skutt eller ranet, men steder vi ville bli skutt og ranet i. Når vi tok 360 flippen til Navid på “LA” bumpen måtte vi betale vaktene 50 spenn ca for å få skate der. Og da skulle de også passe på oss hvis det skjedde noe.

 

På boardslide spotten til Gard, spurte en vakt med en gang vi satte igang hvor lang tid vi trengte. Jeg sa 10-20 min. Vi fikk 15 og det gikk på håret. Hadde vi vært ute aleine ville det neppe gått bra.

Og utenom disse bildene, hvilket bilde fra Norge er du fornøyd med, om du skal velge ett?

Alle bildene fra utstillingen er nøye plukket ut og jeg er veldig fornøyd med alle. Det mest sketchy er definitivt frontside airen til Sannerud med sabelbrettet uten pads. Jeg tror ikke folk helt skjønner hvor gnarly det er er. Strømmen-rampen var svær og sabelen er jævlig smal.

Hvordan har Activist blitt mottat syns du?

Activist har blitt godt motatt og har fått den respekten det fortjener. Nå gjelder det å få prosjektet videre. I det norske skate miljøet vet vel de fleste om Activist og hva det står for. Nå blir neste mål og få spredd saken videre utenfor skatemiljøet og utenfor Norge. Vi er vel alle inne i tenkboksen før Activist launcher “part two”.

 

Tweet

Tagger: activist, amnesty, stian s. evensen