En intervjuserie av Jørgen Østbye Johannessen.
15 år etter «0010-1295 Oslo», nevner folk fremdeles parten til Asgeir Innerdal som en av deres favoritter, noensinne. Jeg kan ikke si meg uenig. Tricksutvalget, musikken (laget av hans kamerat), farten og stilen er tidløst fengende. (Bonus: Asgeirs part nederst i saken).

Sunndalsøras fremste stilkonge sprengte grensene for hva som var mulig innen norsk skateboarding på 90-tallet, og inspirerte en generasjon med trappekids.
I Britiske Sidewalk Surfers’ anmeldelse av nevnte film ble han omtalt som en «Gnarly Gino». Aldri har vel en norsk skater fått et bedre (og passende) kompliment?

Asgeir big ass ollie. Foto: Jan Inge Janbu (Scan fra Bernhardkatalog 1997)
Husker du første gang du så et skateboard?
Ja, det var rundt 1980. Et lite bananbrett dreiv og skifta eier en periode. Jeg hadde aldri råd til brettet, jeg husker naboen kjøpte det for 15 kroner. Det var mye penger på den tiden. Men jeg fikk prøvd det. Det var veldig vanskelig å balansere på det, og det gikk nokså sakte på den ruglete asfalten.
Hvordan var skatemiljøet på Sunndalsøra?
Ja, da må vi hoppe til slutten av 80-tallet. Etter at Roar og jeg lånte brettet til storebroren hans, som hadde vært på korpstur til Danmark og kjøpt brett der, så fikk jeg året etter viljen min, og muttern og fattern gjorde seg kriminelle for min skyld, og smugla inn to stk Chinese Kong Fu-brett med tegning av Bruce Lee under, til meg og søskenbarnet mitt. Dette var i 1987, og vi hadde sett Back to the Future så vi var hekta på sk8. Jeg tror det var Terje og Roar som jeg skata mest med. Vi dro tic-tacs opp innkjørsler, og rulla ned. Vi bremsa ved å skrape tailen langs bakken, men brettet ble ikke slitt for vi hadde enorme neonfargede «bremseklosser» som tok av for slitasjen. Plutselig skjedde det en syk ting: Videosjappa hadde fått inn en film som het Thrashin, og hovedpersonen, Corey var en skater. På den tida hadde vi fått tilgang på ei svart-hvitt blekke fra hovedstaden, den het Skallebank, og der hadde de blant annet trick tips på det som så ut som stillestående ollie. Men Thrashin var så syk, kara busta ollies i fart! Første gang jeg så noen ta en ollie i fart (på flat såklart), åpnet det seg en ny verden. Et par år senere ble skating lovlig, og alle butikkene i kjøpesenteret solgte skateboards eller hadde ett i utstillinga. Minst halvparten av alle guttene rundt alderen min kjøpte seg brett. Det kom masse ramp-skaters med portable ramps på turneer rundt omkring i fylket. Artig at Salba har vært på Sunndalsøra. Se og hør kom ut med et eget skateboard-blad som het Skateboard. Jeg fikk sett de første Bones Brigade-, Santa Cruz- og H-Street-filmene og et univers åpnet seg, og jeg hadde bra progresjon. Alle trender dør, og etter noen år var vi ikke mange skaters igjen. Det var Roar, Terje, Per Ole og Gunhild, i tillegg til legenden sjøl, Jan Erik aka Dragen. Jeg husker jeg blei sur på han da han busta høyere ollies enn meg, men det gikk over og vi hadde noen bra sessions de åra.
Jeg husker godt da jeg traff deg, Jan Inge (Janbu) og Dragen (Jan Erik Dragseth) for første gang, en sommerdag på kaia i Molde 1992. Hvordan var miljøet i Møre og Romsdal på den tiden?
Det var helt rått. Skating var «dødt» men vi visste at det var skaters i Molde. Vi hadde lest om både Sveinung og Erik Hammer i bladet Skateboard. Jan Erik fikk lappen først så han brukte å kjøre til Molde. Vi dro til Bergmo-skolen, der de hadde en slags NM-kvalik om jeg ikke husker feil. Vi dro tilbake senere. Der var det én skater, og det var Jan Inge. Det virket som det ikke var så mye skating i Molde heller, og vi fant fort tonen. Så vi brukte å dra nokså ofte til Molde. Jan Inge var helt rå å møte. Han hadde masse undergrunns-greier på gang, både innen musikk, han lagde fanziner og var langt inne i straight edge og veganisme. Han hadde sin helt egen stil og integritet. Skatinga hans var også helt rå. Han var så tech at jeg ikke skjønte bæret. Jeg ante ikke at han skata switch og han dro manualsa ut i det uendelige. Jeg var egentlig mest into pressure flips på den tiden, men Jan Inge var tidlig ute med 180 flipsa. Så vi var en håndfull fra Øra, som skata sammen med en håndfull fra Molde. Yngve, Robert og Kjetil tror jeg var de ivrigste.
Hvordan var det å flytte til Oslo fra Sunndalsøra?
Det var på tide for å si det slik. Jan Inge hadde flytta til Oslo og bodde sammen med Fritjof (Krogvold), og Jan Erik og jeg var vel nesten de eneste som skata. Terje hadde slatters og Roar hadde knust bein. Jeg hadde vært i Rikshallen noen ganger, der jeg forresten møtte Adil, Torgny og Tevo; De var kule folk. Jeg var ferdig på skolen, så jeg begynte på høyskolen i Oslo, det var 1994 tror jeg. Fritjof og Jan Inge hjalp meg med kåk i samme oppgang som dem, og de visste om en annen som trengte plass å bo, og det var Frank Egil, så vi spleisa. Axel og Dhita bodde også der, så det blei mange bra sessions. Dette var før mobiltelefonen, så det var digg å ha så mange naboer man kunne seshe med. Jan Erik skjønte at det var bare å komme seg nedover, så han flytta også inn en måned etter. Jeg møtte også Frode og resten av kompisene til Frank Egil, og hadde mange bra sessions. Wilsesgate! Flyttinga ga en boost i skatinga mi, og jeg digga å være ute hele tiden og skate. Jan Inge drev og knipsa, og han var alltid skikkelig positiv og sånn, det var ofte jeg som blei utålmodig for han skulle drive å stille inn vinkler og blitzer og alt mulig og bruke dritlang tid og diskutere lysverdiene med Ole. Bortsett fra en og annen fotosesh var det ikke mye dokumentasjon som skjedde. Videokamera var dyrt, og tungt å drasse på hvis du først hadde investert. Dessuten digga vi night sesh og var mye ute og skata på natta, og kameraene fikk ikke med seg så mye. Det var mest når vi møtte deg, Jølle, eller Per Sveinung, at det blei noe filming.
Hvem var kompisen din som hadde soloprosjektet Nimrod, artisten bak låta ”Untitled” i filmen ”0010-1295 Oslo”?
Det var Roar det vøt. Han er et multitalent men han hadde også muligheten til å skape. Faren var musiker og jobba i elektrosjappe, så han hadde tilgang til 8-spors og noen instrumenter. «Studioet» var på gutterommet, så det var ikke akkurat helprofft. Jeg blei dritstoka da han ville gi meg en låt til parten, han gav meg faktisk tre låter å velge i. Jeg endte opp med den, for den passet best til parten syns jeg, men de to andre låtene var nesten fetere. Han har alltid laga musikk, og jeg håper han gir ut noe snart.
Du har alltid skatet store gaps, rails og så videre. Hvorfor det?
Dels at jeg valgte det, og dels at det var lettere enn å skate tech. Jeg starta med snowboard omtrent da jeg begynte med ollies, og det å holde roen i lufta tror jeg jeg fikk gratis fra snowboard. Jeg husker for eksempel at switch backside ollie sleit jeg med en hel sommer helt til vinteren kom. På snowboard var jo det ingen prob, og på våren satt det som det skulle. Samtidig husker jeg at jeg alltid har digga de som dro på på street. Enten med fart, pop, syke drops eller bare skikkelig gnarly greier.
Husker du om du hadde noen forbilder på den tiden?
Frankie Hill og Kris Markowich husker jeg godt, senere Pat Duffy og Jeremy Wray. De dro på på en måte som jeg digga. Samtidig var det ingen som kunne slå stylen til Ray Barbee, kreativiteten til Natas, eller den komplette skatinga til Matt Hensley.
Hvordan ble du sponset av Bernhard Sports?
Jeg vet ikke. På den tiden var det ett team i Norge, og det var Bernhard-teamet. Så det var aldri spørsmål om hvilket team, det var mer spørsmål om hvis eller når. Jeg tror det var etter at Alex knipsa en sequence av meg, som havna i katalogen, at de skjønte at jeg bare måtte komme på teamet, hehe. Samtidig så jeg opp til Bernhard-teamet. Jeg skata endel med Axel, Moe og Taz, og Alex har en 540 på en Santa Cruz video fra 93 eller noe sånt. Jeg husker sant å si ikke om det var Eivind eller Bård som spurte meg, men jeg husker de var stoka på parten min i Oslo 1.
Bernhard var kjent for ganske crazy og ”løsslupne” teamturer, til inn- og utland. Har du noen spesielle minner fra noen av disse, som egner seg på trykk?
Hehe, det er dine ord, Mister. Det er klart at ting skjer når man drar på tur, men jeg tror ikke det skjedde noe som ikke egner seg på trykk. Jeg kan fortelle om den første Bernhard-turen jeg var med på. Det var før jeg var på teamet, og det var contest i Fryshuset i Stockholm. Gutta skulle ta nattoget, og de var fem stykker. Sovekupeen hadde seks køyer, og jeg la min hockeybag på den ledige køya, krabba oppi og lå der til kontrolløren hadde dratt forbi. Slik kom jeg meg gratis til og fra. Det som var døvt var at de andre ikke sa fra at konduktøren hadde vært der. Så jeg lå i fosterstilling i timesvis før jeg turte å stikke ut hodet. Og ble møtt med lættis såklart. Men det er fett med skating, hvis en mangler penger kan han ligge i hockeybag. Og på gulvet på hotellrommet. Damn, jeg har crasha på mange overfylte hotellrom. Jeg husker en av turene til Hamar Open, det var fete helger på slutten av 90-tallet. Jeg og Askøyen, tror jeg, hadde dobbeltrom, men forsiktige anslag tilsa at det rommet kom til å være packed med folk som skulle sove eller feste. Jeg gikk alene hjem fra byen, og gikk opp i etasjen, men nøkkelkortet funka ikke. Jeg gikk ned i resepsjonen og viste fram kortet og klagde på at det ikke virket. Duden ble med og låste meg inn, men der lå ikke 40 mann og snorka, det var helt tomt! Jeg hadde prestert å gå inn på feil hotell, med det resultat at jeg fikk en god natts søvn i en nyoppredd seng, helt uten noen forstyrrelser, haha.
Hva gjør du i dag?
Jeg skater veldig lite. Jeg har hatt endel problemer med anklene, og de liker ikke skating særlig godt. Men jeg bruker cruisebrettet som transportmiddel. Nei, jeg ruller ikke rundt på noe longboard, jeg har et helt vanlig brett, bare med store, myke hjul og noen kjappe bearings. Ingenting slår feelingen av å cruise nedover en lang bakke og kjenne vinden i trynet. Ellers spiller jeg fotball og prøver å lære meg windsurfing.
Bonus: Asgeirs part fra «0010-1295 Oslo» (1997):
Bonus #2: Asgeirs part fra «Godt Nytt» (1996):
Sjekk også ut:
Norske Skateboardhelter pt#2: MOHAMMED SAIDALI
Stor skateboard-undersøkelse
Nytt blad i salg
Hva skjer? – Marcus Vik
Reisebrev fra Australia – Eirik Larsen
Benjamin Marthinsen for Bernhard
Skateskole med Michael Sommer og Erik Johnsen
Her kan det bli skatepark
Klart for Pretty Sweet-premiere